Naboloven og gjerdeloven – to ulike lover
Reglene om gjerder mellom naboer reguleres primært av to lover: grannegjerdelova av 1961, som ofte kalles gjerdeloven, og grannelova av 1961, som kalles naboloven. Gjerdeloven inneholder de sentrale reglene om rett og plikt til å sette opp gjerde, kostnadsdeling og vedlikehold. Naboloven regulerer det bredere naboforholdet, herunder hva som kan anses som urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen.
Det er viktig å forstå samspillet mellom disse to lovene. Gjerdeloven gir deg rett til å sette opp gjerde, men naboloven setter grenser for hva slags gjerde du kan sette opp dersom det påfører naboen urimelig ulempe.
Rett til å sette opp gjerde
Etter gjerdeloven § 6 har enhver eier rett til å sette opp gjerde mot naboeiendommen på egen grunn og for egen kostnad. Denne retten gjelder uavhengig av om naboen ønsker gjerde eller ikke. Du trenger altså ikke naboens samtykke for å sette opp gjerde på din egen eiendom, så lenge gjerdet plasseres på din side av eiendomsgrensen.
Retten til å sette opp gjerde er imidlertid ikke ubegrenset. Gjerdet må ikke være til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen, jf. naboloven § 2. Et svært høyt, skjemmende eller lyshindrende gjerde kan etter omstendighetene anses å være i strid med naboloven selv om det står på din eiendom.
Gjerdeplikt – når er du pliktig til å sette opp gjerde?
Gjerdeplikt innebærer at en grunneier er forpliktet til å sette opp og vedlikeholde gjerde mot naboeiendommen. Gjerdeloven § 7 fastslår at det er gjerdeplikt når det er til nytte for begge eiendommene og nytten for begge eiendommene til sammen er større enn kostnaden med å sette opp og vedlikeholde gjerdet.
Nyttevurderingen er konkret og tar hensyn til eiendommenes bruk. Dersom begge eiendommene brukes til beite eller jordbruk, vil nytten av et gjerde normalt være stor. I boligområder kan nytten variere, men gjerde gir generelt fordeler som privatliv, avgrensning og sikkerhet for barn og dyr.
Kostnadsdeling mellom naboer
Når det foreligger gjerdeplikt, skal kostnadene deles mellom naboene. Gjerdeloven § 8 bestemmer at hver nabo bærer kostnaden for sin halvdel av gjerdet, med mindre annet er avtalt. I praksis betyr dette at den ene naboen normalt er ansvarlig for den høyre halvdelen av gjerdet sett fra sin eiendom, og den andre naboen for den venstre halvdelen.
Dersom den ene naboen ønsker et dyrere gjerde enn det som er nødvendig, må vedkommende selv bære merkostnadene. Naboen kan altså ikke pålegges å betale for et prangende smijerngjerde dersom et enkelt tregjerde er tilstrekkelig for å oppfylle gjerdeplikten.
Gjerdets plassering – grenseplassering
Gjerdet skal normalt plasseres i eiendomsgrensen, slik at det står med halve tykkelsen på hver side av grenselinjen. Dersom gjerdet av praktiske årsaker plasseres helt på den ene eiendommen, eier likevel begge naboene gjerdet i fellesskap når det er oppført i henhold til gjerdeplikt.
Det er viktig å vite nøyaktig hvor eiendomsgrensen går før du setter opp gjerde. Dersom du er usikker på grensen, bør du kontakte kommunen for å bestille en grensepåvisning. Å sette opp gjerde på naboens grunn uten samtykke kan føre til krav om fjerning og erstatning.
Høydebegrensninger og estetiske krav
Verken gjerdeloven eller naboloven angir konkrete høydegrenser for gjerder. Det er likevel slik at et gjerde som er uforholdsmessig høyt, kan anses som en urimelig ulempe etter naboloven § 2. I rettspraksis har gjerder over to meter blitt ansett som problematiske, særlig dersom de reduserer sol- og lysforhold for naboen vesentlig.
Estetiske krav følger delvis av plan- og bygningsloven. Gjerder som er høyere enn 1,8 meter er i mange kommuner søknadspliktige etter plan- og bygningsloven. Innhegning mot vei med inntil 1,5 meters høyde og et lett og åpent preg er normalt unntatt søknadsplikt. Det er lurt å sjekke kommunens reguleringsbestemmelser og vedtekter før du setter opp gjerde.
Vedlikehold av gjerde
Dersom det foreligger gjerdeplikt, har begge naboer plikt til å vedlikeholde sin del av gjerdet. Vedlikeholdsplikten innebærer at gjerdet skal holdes i forsvarlig stand, slik at det oppfyller sin funksjon som avgrensning og vern. Dersom den ene naboen forsømmer vedlikeholdet, kan den andre naboen utføre nødvendig vedlikehold og kreve kostnadene dekket av den forsømmende naboen.
For gjerder som ikke er oppført i henhold til gjerdeplikt, altså gjerder som én nabo har satt opp frivillig på sin eiendom, er det eieren alene som har ansvar for vedlikehold.
Hekk som gjerde
Mange naboer bruker hekk i stedet for tradisjonelt gjerde. Hekker reguleres i utgangspunktet av gjerdeloven og naboloven på lik linje med andre gjerder, men det finnes noen særregler. Naboloven § 12 inneholder en spesialregel om trær og hekker som står nærmere nabogrensen enn en tredjedel av treets høyde.
En hekk som fungerer som gjerde og holdes i rimelig høyde, typisk under to meter, vil normalt ikke være i strid med naboloven. Dersom hekken vokser seg svært høy og tett og hindrer sol og lys, kan naboen kreve den beskåret eller fjernet etter naboloven. Det er viktig å vedlikeholde hekken jevnlig for å unngå at den blir en kilde til konflikt.
Les mer om regler for trær og vegetasjon i naboloven og trær.
Nabovarsel før oppsetting av gjerde
Selv om du ikke trenger naboens samtykke for å sette opp gjerde på egen grunn, er det god praksis å varsle naboen på forhånd. Et nabovarsel kan bidra til å forebygge konflikter og gi naboen mulighet til å komme med innspill om type gjerde, høyde og plassering.
Dersom gjerdet er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, er nabovarsling påkrevd som del av byggesøknaden. Naboen har da en frist på to uker til å komme med merknader. Selv om gjerdet ikke er søknadspliktig, anbefales det å informere naboen skriftlig om planene dine.
Vanlige feil ved gjerdesaker
- Sette opp gjerde uten å avklare eiendomsgrensen: Mange konflikter oppstår fordi gjerdet plasseres på feil side av grensen. Bestill grensepåvisning fra kommunen for å være sikker.
- Ignorere kommunale regler: Noen kommuner har spesifikke bestemmelser i reguleringsplaner om gjerdetype, høyde og material. Sjekk alltid med kommunen før du bygger.
- Bygge for høyt uten søknad: Gjerder over 1,8 meter er normalt søknadspliktige. Bygger du uten nødvendig tillatelse, risikerer du pålegg om riving.
- Ikke vedlikeholde gjerdet: Et falleferdig gjerde kan skade naboens eiendom og føre til erstatningsansvar.
For mer detaljerte regler om gjerdeplikt og kostnadsdeling, se vår artikkel om gjerdeloven.
Vanlige spørsmål om gjerder mellom naboer (FAQ)
Kan naboen sette opp gjerde uten mitt samtykke?
Ja, naboen har rett til å sette opp gjerde på sin egen eiendom uten ditt samtykke. Gjerdeloven § 6 gir enhver grunneier rett til å innhegne sin eiendom. Du kan imidlertid protestere dersom gjerdet er til urimelig ulempe for deg, for eksempel ved at det hindrer sikt, sol eller lys i vesentlig grad.
Hvem bestemmer type gjerde?
Dersom det foreligger gjerdeplikt og kostnadsdeling, skal naboene i utgangspunktet bli enige om gjerdetype. Dersom de ikke blir enige, bestemmer gjerdeloven at gjerdet skal være av en slik type som er vanlig på stedet og som er forsvarlig for formålet. En nabo kan ikke ensidig bestemme at det skal settes opp et kostbart designgjerde og pålegge den andre å betale halvparten.
Hva med siktlinjer og utsikt?
Et gjerde som vesentlig reduserer naboens utsikt eller siktlinjer kan være i strid med naboloven § 2 dersom det anses som en urimelig ulempe. Vurderingen er konkret og tar hensyn til forholdene på stedet, gjerdets høyde og tetthet, og hva som er vanlig i området. I tettbygde strøk må man normalt akseptere noe redusert utsikt, mens i mer åpne områder kan terskelen for urimelig ulempe være lavere.
Kan kommunen pålegge fjerning av gjerde?
Ja, kommunen kan pålegge fjerning av gjerde dersom det er oppført i strid med plan- og bygningsloven, for eksempel dersom det er bygget uten nødvendig tillatelse eller i strid med reguleringsbestemmelser. Kommunen kan også kreve gjerdet endret dersom det utgjør en fare for trafikksikkerhet i nærheten av veikryss.
Hva gjør jeg hvis naboen nekter å vedlikeholde sin del?
Dersom det foreligger gjerdeplikt og naboen forsømmer sitt vedlikeholdsansvar, kan du sende et skriftlig varsel med rimelig frist for å utbedre gjerdet. Dersom naboen ikke etterkomme varselet, kan du utføre nødvendig vedlikehold selv og kreve kostnadene dekket. I ytterste konsekvens kan du bringe saken inn for forliksrådet eller tingretten.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
