Om gjerdeloven – bakgrunn og formål
Gjerdeloven (lov om grannegjerde) er fra 1961 og regulerer forholdet mellom naboer når det gjelder gjerder i eiendomsgrensen. Lovens formål er å balansere retten til å verne om sin eiendom med plikten til å ta hensyn til naboen. Loven er relativt kort og enkel i sin oppbygning, men den reiser i praksis mange spørsmål som kan føre til tvister mellom naboer. Gjerdeloven suppleres av naboloven, plan- og bygningsloven og eventuell reguleringsplan. Det er også verdt å merke seg at kommunale vedtekter og lokale bestemmelser kan ha egne regler om gjerdetype, høyde og materialvalg i visse områder.
Retten til å sette opp gjerde
Etter gjerdeloven § 3 har enhver rett til å sette opp gjerde mot naboeiendom, så lenge gjerdet ikke er til direkte ulempe for naboen. Gjerdet skal settes i grenselinjen eller på egen grunn. Det er ikke nødvendig med naboens samtykke for å sette opp gjerde, men det er god skikk å informere naboen på forhånd. Dersom gjerdet plasseres nøyaktig i grenselinjen, regnes det som et fellesgjerde, og begge parter har rettigheter og plikter knyttet til det.
Det finnes begrensninger for hva slags gjerde du kan sette opp. Gjerdet skal ikke være farlig eller unødig skjemmende. Et piggtrådgjerde langs en trafikkert gangvei vil for eksempel kunne anses som farlig. Gjerdeloven § 3 stiller også krav om at gjerdet skal være forsvarlig, noe som betyr at det skal tåle vind og vær uten å utgjøre en fare.
Gjerdeplikt – når må du ha gjerde?
Gjerdeplikt innebærer at en nabo kan kreve at det settes opp gjerde i grensen. Etter gjerdeloven § 6 oppstår gjerdeplikt når gjerdet er til gagn for begge eiendommene, og nytten av gjerdet overstiger kostnadene. I vurderingen legges det vekt på behovet for å markere grensen, hindre uønsket ferdsel, beskytte barn og dyr, og ivareta privatlivet. Dersom én part har vesentlig nytte av gjerdet mens den andre ikke har det, kan gjerdeplikten likevel oppstå dersom den totale nytten overstiger kostnadene.
I praksis oppstår gjerdeplikt typisk mellom boligeiendommer i tettbygde strøk, der naboer har behov for å skjerme hager og uteområder. I spredtbygde strøk med store tomter er det sjeldnere at vilkårene for gjerdeplikt er oppfylt, med mindre det er husdyrhold eller spesielle forhold som tilsier det.
Fordeling av kostnader
Når det foreligger gjerdeplikt, skal kostnadene som hovedregel deles likt mellom naboene, jf. gjerdeloven § 7. Dersom gjerdet er mer til nytte for den ene eiendommen enn den andre, kan kostnadsfordelingen justeres. En nabo som ønsker et dyrere gjerde enn det som er nødvendig, må selv dekke merkostnaden. Hvis bare den ene naboen ønsker gjerde og vilkårene for gjerdeplikt ikke er oppfylt, må den som ønsker gjerdet dekke hele kostnaden selv.
Som et praktisk eksempel: Dersom to naboer er enige om at det skal settes opp et standard tregjerde til 60 000 kroner, deles kostnaden med 30 000 kroner på hver. Hvis den ene ønsker et smijernsgjerde til 120 000 kroner, betaler vedkommende mellomlegget på 60 000 kroner selv, slik at fordelingen blir 90 000 kroner mot 30 000 kroner.
Vedlikeholdsansvar
Vedlikeholdsansvaret for et fellesgjerde deles på samme måte som oppføringskostnadene. Begge naboer har plikt til å holde gjerdet i forsvarlig stand. Dersom én nabo forsømmer vedlikeholdet, kan den andre kreve at vedkommende bidrar. I praksis kan det være lurt å avtale en vedlikeholdsplan med naboen, for eksempel at man annethvert år beiser eller maler gjerdet. Dersom gjerdet står på kun den ene naboens eiendom, er det eieren av gjerdet som har vedlikeholdsansvaret alene.
Gjerdets plassering og høyde
Gjerdeloven forutsetter at gjerdet plasseres i grenselinjen. Dersom du plasserer gjerdet på egen grunn, kan naboen ikke kreve det fjernet, men du mister da retten til å kreve kostnadsfordeling. Lovens utgangspunkt er at gjerdet skal ha en rimelig høyde. Det finnes ingen absolutt grense i gjerdeloven, men plan- og bygningsloven og reguleringsplanen kan sette begrensninger. I mange reguleringsplaner er gjerdehøyden begrenset til 1,2–1,8 meter. Gjerder over 1,8 meter krever ofte byggesøknad.
Gjerdeskjønn
Dersom naboene ikke blir enige om gjerdet, kan saken avgjøres ved gjerdeskjønn. Gjerdeskjønn er en forenklet tvisteløsning der en skjønnsnemnd avgjør spørsmål om gjerdeplikt, gjerdetypen, plasseringen og kostnadsfordelingen. Begjæring om gjerdeskjønn sendes til kommunen. Gjerdeskjønn kan ankes til tingretten. Kostnaden for gjerdeskjønn ligger vanligvis mellom 5 000 og 20 000 kroner, og fordeles etter skjønnets resultat.
Forholdet mellom gjerdeloven og naboloven
Naboloven (granneloven) har egne bestemmelser som kan komme til anvendelse ved gjerdetvister. Les mer om forholdet mellom lovene i vår artikkel om naboloven og gjerde. Naboloven § 2 forbyr tiltak som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboen. Et svært høyt eller tett gjerde som stenger for lys og utsikt kan dermed være i strid med naboloven selv om det er lovlig etter gjerdeloven.
Dersom det er uklart hvor grensen mellom eiendommene faktisk går, bør dette avklares før gjerdet settes opp. Les mer om dette i artikkelen om eiendomsgrenser.
Hekk som gjerde
En hekk kan fungere som gjerde og er underlagt gjerdelovens regler dersom den står i eiendomsgrensen. Granneloven § 3 har en særbestemmelse om trær og hekker: En hekk som er lavere enn 2 meter er lovlig så lenge den ikke er til vesentlig skade eller ulempe for naboen. For hekker som fungerer som gjerde gjelder gjerdeplikten og kostnadsfordelingen på vanlig måte. Det er viktig å merke seg at vedlikeholdet av en hekk – klipping, gjødsling og eventuell utskifting – kan være mer krevende enn for et tradisjonelt gjerde.
Ofte stilte spørsmål om gjerdeloven
Hvem betaler for gjerdet?
Dersom det foreligger gjerdeplikt, deles kostnadene som hovedregel likt. Hvis én part har større nytte av gjerdet, kan fordelingen justeres. Uten gjerdeplikt betaler den som ønsker gjerdet alt selv.
Hvor høyt gjerde kan jeg sette opp?
Gjerdeloven har ingen spesifikk høydebegrensning, men gjerdet skal ikke være til urimelig ulempe. Reguleringsplanen og kommunale vedtekter setter ofte en grense på 1,2–1,8 meter. Gjerder over 1,8 meter kan kreve byggetillatelse. Nabolovens bestemmelser om urimelig ulempe setter en ytre grense for hva som er akseptabelt.
Kan naboen nekte meg å sette opp gjerde?
Nei, du har etter gjerdeloven § 3 rett til å sette opp gjerde så lenge det ikke er til direkte ulempe for naboen. Naboen kan ikke nekte, men kan kreve at gjerdet oppfyller lovens krav til forsvarlig utførelse og plassering. Dersom naboen mener at gjerdet er ulovlig, kan saken bringes inn for gjerdeskjønn eller domstolene.
Gjelder gjerdeloven for alle typer gjerder?
Gjerdeloven gjelder for alle typer gjerder i eiendomsgrensen, inkludert tregjerde, metallgjerde, flettverksgjerde, steinmur og hekk. Loven stiller krav om at gjerdet skal være forsvarlig og ikke farlig. Piggtrådgjerde er i utgangspunktet ikke forbudt, men kan være ulovlig dersom det utgjør en fare for personer som ferdes i området.
Hva gjør jeg hvis naboen har satt opp et ulovlig gjerde?
Dersom du mener at naboens gjerde er ulovlig – for eksempel fordi det er farlig, for høyt eller plassert på din eiendom – bør du først ta opp saken med naboen. Dersom dere ikke blir enige, kan du begjære gjerdeskjønn hos kommunen. Du kan også klage til kommunens byggesaksavdeling dersom gjerdet er byggesøknadspliktig og oppført uten tillatelse. I ytterste konsekvens kan du bringe saken inn for forliksrådet eller tingretten med krav om fjerning eller endring av gjerdet.
Praktiske tips for gjerdesetting mellom naboer
Selv om loven gir klare rammer, oppstår mange gjerdetvister på grunn av mangelfull kommunikasjon mellom naboer. Her er noen praktiske råd for å unngå konflikter: Informer naboen i god tid før du setter opp gjerde, helst skriftlig. Bli enige om gjerdetype, høyde og materialvalg på forhånd. Avtal kostnadsfordelingen skriftlig. Sjekk reguleringsplanen for eventuelle begrensninger i området ditt. Få avklart grensene gjennom grensepåvisning dersom det er tvil om hvor grensen faktisk går.
Dersom du og naboen er enige om å sette opp gjerde sammen, er det lurt å inngå en skriftlig avtale som regulerer gjerdetype, kostnadsfordeling, vedlikeholdsansvar og fremtidig utskifting. En slik avtale kan spare dere for konflikter senere, særlig dersom en av eiendommene skifter eier. Avtalen bør også regulere hva som skjer dersom gjerdet må repareres eller erstattes – hvem tar initiativet, og hvordan fordeles kostnadene for fremtidig vedlikehold og eventuell utskifting.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
