Hva bør du gjøre først etter en voldshendelse?
Det aller viktigste etter en voldshendelse er å ivareta din egen sikkerhet. Dersom du er i umiddelbar fare, bør du ringe nødnummeret 112 for politiet eller 113 for ambulanse. Når du er i sikkerhet, bør du oppsøke lege for å dokumentere skadene dine. Medisinsk dokumentasjon er svært viktig dersom du senere ønsker å anmelde forholdet eller kreve erstatning.
Du bør også sikre eventuelle bevis så raskt som mulig. Ta bilder av synlige skader, noter ned hendelsesforløpet mens du husker det, og noter eventuelle vitner med kontaktinformasjon. Bevis kan forringes over tid, så det er viktig å handle raskt. Behold klær og andre gjenstander som kan inneholde spor fra hendelsen.
Mange som har vært utsatt for vold opplever sterke følelsesmessige reaksjoner i etterkant. Det er helt normalt å føle sjokk, frykt, sinne eller skyld. Ta kontakt med krisesenter, overgrepsmottak eller din fastlege for å få hjelp og støtte. Å snakke med noen om det du har opplevd kan være en viktig del av bearbeidingsprosessen.
Hvordan anmelder du vold?
Du kan anmelde vold ved å henvende deg til nærmeste politistasjon eller ringe politiets nødnummer 112 ved akutte situasjoner. Du kan også anmelde forholdet via politiets nettportal. Det er ingen formell frist for å anmelde vold, men jo raskere du anmelder, desto lettere er det for politiet å sikre bevis og etterforske saken.
Når du anmelder forholdet, vil politiet ta opp din forklaring om hva som skjedde. Forsøk å gi en så detaljert og nøyaktig beskrivelse som mulig av hendelsesforløpet, gjerningspersonen og eventuelle vitner. Du har rett til å ha med deg en støtteperson under avhøret, og i mange tilfeller har du rett til bistandsadvokat som ivaretar dine rettigheter gjennom hele prosessen.
Det er viktig å vite at du som fornærmet ikke er forpliktet til å forklare deg for politiet, men at din forklaring normalt er avgjørende for at saken skal kunne etterforskes og straffeforfølges. Mange opplever at det å anmelde forholdet i seg selv kan virke lettende og er et viktig steg mot å gjenvinne kontroll over situasjonen.
Dersom du er usikker på hva en straffesak innebærer, kan du lese om siktelse og straffeprosessen for mer informasjon.
Retten til bistandsadvokat
Som offer for vold har du i mange tilfeller rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige. Bistandsadvokaten ivaretar dine rettigheter som fornærmet i straffesaken og hjelper deg med å fremme erstatningskrav mot gjerningspersonen. Retten til bistandsadvokat gjelder blant annet ved grov vold, seksuallovbrudd, og i saker der det er idømt besøksforbud.
Bistandsadvokaten kan bistå deg allerede fra anmeldelsestidspunktet. Det innebærer at advokaten kan være til stede under politiavhør, gi deg råd om prosessen, og hjelpe deg med å forstå hva som skjer i saken. Du kan selv velge hvilken advokat du ønsker som bistandsadvokat, eller du kan be retten om å oppnevne en.
Erstatning etter voldshandlinger
Som voldsoffer har du flere erstatningsmuligheter. Du kan kreve erstatning direkte fra gjerningspersonen i forbindelse med straffesaken, eller du kan søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning. Disse to sporene utelukker ikke hverandre, men du kan ikke motta dobbel erstatning for det samme tapet.
Erstatningen kan omfatte flere poster. Økonomisk tap som dokumenterte utgifter til medisinsk behandling, tapt arbeidsinntekt og fremtidig inntektstap kan kreves dekket. I tillegg kan du ha krav på menerstatning dersom volden har ført til varig medisinsk invaliditet, samt oppreisningserstatning for den krenkelsen du har blitt utsatt for.
Voldsoffererstatningsordningen er en statlig garantiordning som sikrer at voldsofre får erstatning selv om gjerningspersonen ikke er i stand til å betale. For å kunne søke voldsoffererstatning må forholdet som hovedregel være anmeldt til politiet. Søknaden behandles av Kontoret for voldsoffererstatning, og det er egne klageordninger dersom du er misfornøyd med vedtaket.
For mer informasjon om erstatningskrav generelt, se vår artikkel om personskadeerstatning som gir en grundig gjennomgang.
Beskyttelsestiltak for voldsofre
Norsk lov har flere beskyttelsestiltak tilgjengelig for voldsofre. De vanligste er besøksforbud, voldsalarm og relokalisering. Besøksforbud innebærer at gjerningspersonen forbys å oppsøke deg, kontakte deg, eller oppholde seg i nærheten av din bolig eller arbeidsplass. Besøksforbud besluttes av påtalemyndigheten og kan prøves av retten.
Voldsalarm er en personlig alarm som gir deg direkte kontakt med politiet dersom du føler deg truet. Alarmen tildeles av politiet og brukes typisk i saker der det er risiko for gjentatt vold eller trusler. I tillegg kan politiet i alvorlige tilfeller bistå med relokalisering, adressesperring eller i ytterste konsekvens ny identitet gjennom kode 6-ordningen. Alle disse tiltakene kan kombineres for å gi deg et helhetlig sikkerhetsnett som er tilpasset den konkrete trusselsituasjonen du befinner deg i.
Foreldelse av voldsforhold
De strafferettslige foreldelsesfristene for voldsforhold varierer avhengig av strafferammen for det aktuelle lovbruddet. Enkel kroppskrenkelse har en foreldelsesfrist på to år, mens grov kroppsskade har en foreldelsesfrist på ti år. For de mest alvorlige voldsforbrytelsene, som drapsforsøk, er foreldelsesfristen 25 år, og drap foreldes aldri.
For erstatningskrav gjelder det egne foreldelsesfrister etter foreldelsesloven. Den alminnelige foreldelsesfristen for erstatningskrav er tre år fra du fikk eller burde fått kunnskap om skaden og den ansvarlige. For personskader gjelder det imidlertid en tilleggsfrist på opptil 20 år. Det er viktig å være oppmerksom på foreldelsesfrister og søke juridisk rådgivning tidlig for å unngå at kravet foreldes.
Ofte stilte spørsmål for voldsofre
Kan jeg kreve erstatning selv om gjerningspersonen ikke blir dømt?
Ja, du kan søke voldsoffererstatning fra staten selv om gjerningspersonen ikke blir dømt eller saken henlegges. Beviskravet for voldsoffererstatning er klar sannsynlighetsovervekt, som er lavere enn beviskravet i straffesaker.
Hva er fristen for å søke voldsoffererstatning?
Du bør søke innen foreldelsesfristen for det sivile erstatningskravet, normalt tre år fra du fikk kunnskap om skaden og den ansvarlige. Søknaden bør sendes så snart som mulig for å sikre at alle bevis er tilgjengelige.
Må jeg anmelde forholdet for å kunne søke erstatning?
Ja, som hovedregel må forholdet være anmeldt til politiet for at du skal kunne søke voldsoffererstatning. Det finnes enkelte unntak fra denne regelen, for eksempel der fornærmede var mindreårig på gjerningstidspunktet.
Kan jeg få erstatning for psykiske skader etter vold?
Ja, erstatning kan omfatte både fysiske og psykiske skader. Psykiske plager som posttraumatisk stresslidelse, angst og depresjon som følge av vold kan gi grunnlag for erstatning. Det kreves normalt dokumentasjon fra helsepersonell som bekrefter sammenhengen mellom volden og de psykiske plagene.
Hva er forskjellen på oppreisning og menerstatning?
Oppreisningserstatning er en kompensasjon for selve krenkelsen og den følelsesmessige belastningen volden har påført deg. Beløpet fastsettes skjønnsmessig og krever ikke dokumentasjon av varig skade. Menerstatning er derimot en erstatning for varig medisinsk invaliditet og forutsetter at du har fått en varig skade som er fastsatt til minst 15 prosent medisinsk invaliditet. Du kan ha krav på begge erstatningsformene samtidig dersom vilkårene er oppfylt.
Les også vår artikkel om erstatning etter feilbehandling dersom du har opplevd svikt i helsevesenet etter volden.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
