Hva er alminnelig arbeidstid?
Alminnelig arbeidstid er den ordinære arbeidstiden som arbeidstaker plikter å stå til disposisjon for arbeidsgiver. Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 skal alminnelig arbeidstid ikke overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. Disse grensene er ufravikelige i den forstand at arbeidsgiver ikke kan pålegge lengre ordinær arbeidstid uten at det foreligger hjemmel i lov eller tariffavtale.
Det er viktig å skille mellom alminnelig arbeidstid og den individuelle arbeidstiden som følger av arbeidsavtalen. Mange arbeidstakere har en avtalt arbeidstid på 37,5 timer per uke, noe som er lavere enn lovens maksimumsgrense. Tariffavtaler kan fastsette kortere arbeidstid enn det loven tillater, men aldri lengre arbeidstid enn lovens grenser for alminnelig arbeidstid.
For arbeidstakere som jobber skift, turnus eller som jevnlig arbeider på søndager, natt eller helligdager, gjelder reduserte grenser. Her er maksimumsgrensene henholdsvis 38 eller 36 timer per uke, avhengig av arbeidets karakter og belastning. Dette er ment å kompensere for den ekstra belastningen ubekvem arbeidstid medfører.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstid
Arbeidsmiljøloven åpner for at arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes over en nærmere bestemt periode. Dette innebærer at arbeidstaker kan jobbe mer enn ni timer enkelte dager, så lenge den gjennomsnittlige arbeidstiden over perioden holder seg innenfor lovens rammer. Gjennomsnittsberegning krever skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, eller avtale med tillitsvalgte i virksomheter som er bundet av tariffavtale.
Ved individuell avtale kan arbeidstiden forlenges til inntil ti timer per dag og 48 timer per uke, men gjennomsnittlig arbeidstid over en periode på høyst 52 uker må ikke overstige lovens grenser. Ved avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet kan grensene utvides ytterligere til 12,5 timer per dag og 48 timer per uke i gjennomsnitt over åtte uker. Arbeidstilsynet kan i særlige tilfeller gi samtykke til enda videre rammer.
Gjennomsnittsberegning er særlig aktuelt i bransjer med sesongvariasjoner, som bygg og anlegg, reiseliv og landbruk. Ordningen gir fleksibilitet for begge parter, men det er viktig at arbeidstakernes behov for hvile og fritid ivaretas gjennom hele beregningsperioden.
Overtidsregler
Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid. Overtid kan bare pålegges dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Lovens grenser for overtid er ti timer per syv dager, 25 timer per fire sammenhengende uker og 200 timer per 52 uker. Disse grensene kan utvides gjennom avtale med tillitsvalgte eller samtykke fra Arbeidstilsynet.
Arbeidstaker har krav på et tillegg på minst 40 prosent av avtalt timelønn for overtidsarbeid. Dette tillegget er et minimumskrav som ikke kan fravikes til ugunst for arbeidstaker, selv ikke ved individuell avtale. Mange tariffavtaler fastsetter høyere overtidstillegg enn lovens minimum.
Nattarbeid
Nattarbeid er arbeid mellom klokken 21.00 og klokken 06.00. Hovedregelen er at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Eksempler på arbeid hvor nattarbeid er tillatt, er helsetjenester, transportvirksomhet, vakt og overvåking, hotell og restaurant, samt medievirksomhet.
Arbeidstaker som hovedsakelig utfører arbeid om natten, skal ikke ha en alminnelig arbeidstid som overstiger åtte timer i løpet av 24 timer. Nattarbeidere har også krav på helsekontroll og tilrettelegging dersom de opplever helseplager som kan knyttes til nattarbeidet. Arbeidsgiver plikter å sørge for at nattarbeidere får tilstrekkelig hvile og restitusjon.
Søndagsarbeid og helligdagsarbeid
Arbeid på søndager og helligdager er i utgangspunktet ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. De samme unntakene som gjelder for nattarbeid, gjelder i stor grad også for søndagsarbeid. Arbeidstaker som har utført søndagsarbeid, skal ha fri den påfølgende søndagen, med mindre arbeidstaker og arbeidsgiver skriftlig avtaler en annen ordning.
Det er verdt å merke seg at loven ikke gir arbeidstaker automatisk krav på søndagstillegg, men mange tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler fastsetter tillegg for arbeid på søndager og helligdager. Arbeidsgiver bør ha en klar oversikt over hvilke tillegg som gjelder i virksomheten.
Pausebestemmelser
Arbeidstaker har rett til pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen i pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, regnes pausen som en del av arbeidstiden.
For arbeidstakere som jobber alene eller under forhold som gjør det vanskelig å ta pause på ordinært vis, skal arbeidsgiver sørge for at det likevel gis mulighet for nødvendig hvile. Brudd på pausebestemmelsene kan medføre at arbeidstiden i praksis forlenges utover lovens grenser, noe som igjen kan utløse krav om overtidsbetaling.
Unntak fra arbeidstidsreglene
Arbeidsmiljøloven gjør unntak fra arbeidstidsreglene for visse grupper arbeidstakere. Arbeidstakere i ledende stilling og arbeidstakere i særlig uavhengig stilling er helt eller delvis unntatt fra kapittel 10. Unntaket for ledende stilling gjelder arbeidstakere som har en tydelig lederposisjon med reell innflytelse over egen arbeidssituasjon. Unntaket for særlig uavhengig stilling gjelder arbeidstakere som selv styrer når, hvor og hvordan arbeidet utføres.
Det er viktig at arbeidsgivere ikke misbruker disse unntakene. Dersom en arbeidstaker i realiteten ikke har den friheten som stillingen tilsier, vil vedkommende ha krav på overtidsbetaling og andre rettigheter etter arbeidstidsreglene. Arbeidstilsynet har gjennomført flere tilsyn der virksomheter har feilklassifisert ansatte som ledende eller særlig uavhengig for å unngå overtidsforpliktelser.
Tariffavtalenes rolle
Tariffavtaler spiller en sentral rolle i reguleringen av arbeidstid i Norge. Gjennom tariffavtaler kan partene i arbeidslivet avtale ordninger som avviker fra lovens bestemmelser, både i utvidende og innskrenkende retning. For eksempel kan tariffbundne virksomheter avtale videre rammer for gjennomsnittsberegning og overtid enn det loven ellers tillater.
Samtidig fastsetter mange tariffavtaler strengere regler enn loven, for eksempel kortere arbeidstid, høyere overtidstillegg og bedre pauseordninger. Arbeidstakere som er omfattet av en tariffavtale, bør derfor alltid sjekke hva tariffavtalen sier om arbeidstid, i tillegg til lovens bestemmelser.
Endring av arbeidstid
Spørsmålet om arbeidsgiver ensidig kan endre arbeidstakers arbeidstid, er et praktisk viktig tema. Arbeidsgivers styringsrett gir en viss adgang til å foreta endringer, men denne er begrenset av arbeidsavtalen, lov og tariffavtale. Vesentlige endringer i arbeidstiden vil normalt kreve endringsoppsigelse eller samtykke fra arbeidstaker. Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om endring av arbeidstid.
Oppsummering
Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gir et viktig vern for arbeidstakere i Norge. Reglene setter klare grenser for alminnelig arbeidstid, overtid, nattarbeid og søndagsarbeid, og sikrer rett til pauser og hvile. Gjennomsnittsberegning gir fleksibilitet, men krever skriftlig avtale. Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling er unntatt fra deler av reglene, men unntakene skal ikke misbrukes.
Dersom du er usikker på dine rettigheter knyttet til arbeidstid, anbefaler vi å ta kontakt med en advokat som kan vurdere din konkrete situasjon. Det er viktig å kjenne sine rettigheter og sørge for at arbeidsgiveren overholder lovens krav.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
