Hva er et besøksforbud?
Et besøksforbud er en rettslig beslutning som forbyr en person å oppsøke, forfølge eller på annen måte kontakte en annen person. Besøksforbudet kan også innebære et forbud mot å oppholde seg på bestemte steder, for eksempel i nærheten av den beskyttede personens bolig, arbeidsplass eller skole. Formålet med besøksforbud er å forebygge straffbare handlinger og beskytte personer som er utsatt for trusler eller trakassering.
Besøksforbud er et forebyggende tiltak og forutsetter ikke at det allerede er begått en straffbar handling. Det er tilstrekkelig at det foreligger grunn til å tro at en person ellers vil begå en straffbar handling, forfølge en annen person eller krenke en annens fred. Besøksforbud kan også ilegges for å beskytte en nærmere bestemt persongruppe, for eksempel medlemmer av en husstand.
Vilkår for å ilegge besøksforbud
For at besøksforbud skal kunne ilegges, må flere kumulative vilkår være oppfylt. De sentrale vilkårene følger av straffeprosessloven § 222a og kan oppsummeres slik:
- Det må foreligge grunn til å tro at personen ellers vil begå en straffbar handling overfor den som skal beskyttes, forfølge vedkommende, eller på annen måte krenke dennes fred.
- Besøksforbudet må ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep overfor den det rettes mot, sett hen til den risikoen som foreligger.
- Det må foretas en konkret og individuell vurdering av situasjonen, der det blant annet legges vekt på tidligere hendelser, trusler og atferdsmønster.
Vurderingen av om vilkårene er oppfylt, beror på en helhetsvurdering der beviskravet er lavere enn i straffesaker. Det kreves ikke sannsynlighetsovervekt for at en straffbar handling vil bli begått, men det må foreligge konkrete og objektivt konstaterbare forhold som gir grunn til frykt. Tidligere vold, trusler, vedvarende trakassering og uønsket kontakt er typiske momenter som tillegges vekt i vurderingen.
I saker som gjelder vold i nære relasjoner, er terskelen for å ilegge besøksforbud noe lavere enn i andre saker. Dette skyldes at lovgiver har ønsket å gi et særlig sterkt vern til personer som er utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner, familiemedlemmer eller andre nærstående personer.
Ulike typer besøksforbud
Det finnes flere typer besøksforbud med ulik alvorlighetsgrad og rekkevidde:
Ordinært besøksforbud
Ordinært besøksforbud innebærer et forbud mot å oppsøke eller kontakte en bestemt person, enten direkte eller gjennom tredjepersoner. Forbudet kan også omfatte forbud mot å oppholde seg i nærheten av bestemte steder.
Besøksforbud i eget hjem
I de mest alvorlige sakene kan påtalemyndigheten ilegge besøksforbud i personens eget hjem. Dette er det mest inngripende besøksforbudet og innebærer at en person forbys å oppholde seg i egen bolig. Vilkårene for slikt besøksforbud er strengere, og det kreves nærliggende fare for at personen ellers vil begå en straffbar handling mot den som bor på samme sted. Besøksforbud i eget hjem skal alltid bringes inn for retten for overprøving innen fem dager.
Kontaktforbud med elektronisk kontroll
I tillegg til besøksforbud kan domstolen ilegge kontaktforbud med elektronisk kontroll, ofte kalt omvendt voldsalarm. Dette innebærer at den forbudet retter seg mot, pålegges å bære en elektronisk fotlenke som varsler politiet dersom vedkommende nærmer seg den beskyttede personen eller et forbudt område. Denne ordningen gir et sterkere vern enn et ordinært besøksforbud.
Varighet og fornyelse
Et besøksforbud kan ilegges for en bestemt periode, normalt inntil ett år. Besøksforbudet kan fornyes dersom vilkårene fortsatt er oppfylt ved utløpet av perioden. Det er ingen begrensning i antall ganger et besøksforbud kan fornyes, og i praksis kan besøksforbudet opprettholdes i flere år dersom trusselsituasjonen vedvarer.
Varigheten av besøksforbudet fastsettes etter en konkret vurdering av trusselsituasjonen og forholdsmessigheten av inngrepet. I saker med alvorlig vold eller langvarig forfølgelse er det vanlig at besøksforbudet ilegges for maksimal varighet og deretter fornyes. Retten kan også endre eller oppheve besøksforbudet dersom forholdene endrer seg.
Fremgangsmåte for å begjære besøksforbud
Den som ønsker besøksforbud, bør ta følgende steg:
- Ta kontakt med politiet og anmeld forholdet. Du kan møte opp på politistasjonen eller ringe politiets nødnummer ved akutt fare.
- Gi en detaljert forklaring om de hendelsene som ligger til grunn for begjæringen, inkludert tidspunkter, vitner og eventuell dokumentasjon.
- Politiet vurderer begjæringen og kan ilegge besøksforbud umiddelbart dersom vilkårene anses oppfylt. Beslutningen treffes av påtalemyndigheten.
- Den som besøksforbudet retter seg mot, skal informeres om forbudet og har rett til å bringe beslutningen inn for retten for overprøving.
- Dersom saken bringes inn for retten, avholdes det et rettsmøte der begge parter får anledning til å uttale seg. Retten avgjør om besøksforbudet skal opprettholdes, endres eller oppheves.
Det er viktig å understreke at den som utsettes for trusler eller forfølgelse, ikke trenger å ha en advokat for å begjære besøksforbud. Politiet har plikt til å vurdere begjæringen og treffe en beslutning innen rimelig tid. I praksis kan det likevel være en fordel å ha juridisk bistand for å sikre at begjæringen er godt dokumentert og at alle relevante forhold belyses.
Den som er ilagt besøksforbud og mener dette er urettmessig, kan ha behov for bistand fra en forsvarsadvokat for å få beslutningen overprøvd av retten.
Konsekvenser ved brudd på besøksforbud
Brudd på besøksforbud er straffbart etter straffeloven § 168. Strafferammen er fengsel inntil ett år. I praksis vil førstegangs brudd på besøksforbud ofte resultere i en kortere ubetinget fengselsstraff, typisk mellom 14 og 30 dager. Ved gjentatte brudd skjerpes straffen betydelig, og det kan idømmes flere måneders fengselsstraff.
Politiet har også mulighet til å pågripe den som bryter besøksforbudet, og vedkommende kan holdes i varetekt dersom det er fare for gjentakelse. I tillegg til straff kan brudd på besøksforbud medføre at forbudet forlenges eller skjerpes, for eksempel ved at det ilegges kontaktforbud med elektronisk kontroll.
Det er viktig å merke seg at enhver form for kontakt med den beskyttede personen kan utgjøre brudd på besøksforbudet. Dette inkluderer direkte fysisk kontakt, telefonsamtaler, tekstmeldinger, e-post, meldinger gjennom sosiale medier, og kontakt gjennom tredjepersoner. Også tilfeldig kontakt kan rammes dersom den som er ilagt forbudet, ikke fjerner seg umiddelbart.
Besøksforbud er nært knyttet til reglene om kontaktforbud og andre straffereaksjoner som kan ilegges av domstolen.
Besøksforbud i et internasjonalt perspektiv
Norges regler om besøksforbud bygger i stor grad på internasjonale forpliktelser, særlig Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om retten til privatliv og EMK artikkel 2 og 3 om retten til liv og forbud mot umenneskelig behandling. Europarådet har i tillegg vedtatt Istanbulkonvensjonen som pålegger statene å ha effektive beskyttelsestiltak mot vold i nære relasjoner. Norges regler om besøksforbud anses i hovedsak å oppfylle disse forpliktelsene, men det pågår en kontinuerlig debatt om virkemidlene er tilstrekkelige i praksis.
Ofte stilte spørsmål om besøksforbud
Hvor lang tid tar det å få besøksforbud?
Politiet kan ilegge besøksforbud umiddelbart etter at begjæringen er mottatt og vurdert. I akutte situasjoner kan beslutningen treffes i løpet av timer. I mindre akutte tilfeller kan saksbehandlingstiden variere, men politiet bør treffe en beslutning innen rimelig tid.
Koster det noe å begjære besøksforbud?
Nei, det koster ingenting å begjære besøksforbud. Ordningen er kostnadsfri for den som begjærer beskyttelse. Dersom saken bringes inn for retten, har den som er ilagt besøksforbud rett til offentlig oppnevnt forsvarer.
Kan besøksforbud ilegges uten at den andre parten vet om det?
Nei, den som ilegges besøksforbud, skal alltid informeres om beslutningen. Forbudet trer i kraft når vedkommende er gjort kjent med det. Forkynning skjer normalt ved at politiet oppsøker vedkommende og overleverer beslutningen skriftlig.
Hva gjør jeg hvis besøksforbudet brytes?
Dersom den som er ilagt besøksforbud bryter dette, bør du umiddelbart kontakte politiet. Dokumenter bruddet så godt du kan, for eksempel ved å ta skjermbilder av meldinger eller notere tidspunkt og sted for kontakten. Politiet kan pågripe den som bryter forbudet, og bruddet vil bli etterforsket og eventuelt straffeforfulgt.
Trenger du hjelp med en sak som gjelder besøksforbud eller vold? Se vår oversikt over dine rettigheter som fornærmet i straffesaker.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
