Hva er mobbing i juridisk forstand?
Mobbing på arbeidsplassen defineres gjerne som gjentatte negative handlinger rettet mot en person over tid, der det foreligger en ubalanse i maktforholdet mellom den som mobber og den som blir mobbet. Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepet mobbing direkte, men stiller krav om at arbeidstakere ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
Arbeidsmiljøloven § 4-3 tredje ledd fastslår at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Bestemmelsen omfatter et bredt spekter av negative handlinger, inkludert verbal trakassering, sosial utestengning, urimelig overvåking, tilbakeholdelse av informasjon, sabotasje av arbeidsoppgaver og systematisk nedvurdering av arbeidsprestasjoner.
Det er viktig å skille mellom mobbing og ordinære arbeidskonflikter. Ikke enhver uenighet eller kritikk på arbeidsplassen utgjør mobbing. For at det skal foreligge mobbing i juridisk forstand, kreves det normalt at de negative handlingene er systematiske, gjentatte og foregår over en viss tidsperiode. Enkeltstående episoder kan imidlertid også være så alvorlige at de utgjør trakassering i lovens forstand.
Arbeidsgivers plikter ved mobbing
Arbeidsgiveren har en omfattende plikt til å forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen. Etter arbeidsmiljøloven § 2-1 har arbeidsgiveren et overordnet ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og dette inkluderer det psykososiale arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidet organiseres og tilrettelegges slik at mobbing ikke forekommer.
Dersom arbeidsgiveren blir kjent med at det forekommer mobbing, plikter vedkommende å gripe inn og iverksette tiltak for å stanse den negative adferden. Denne handlingsplikten utløses allerede når arbeidsgiveren burde ha forstått at mobbing foregår, og det er ikke nødvendig at den mobbede har fremsatt en formell klage. Arbeidsgiveren har altså en selvstendig undersøkelses- og handlingsplikt.
Plikten til å håndtere mobbing innebærer blant annet at arbeidsgiveren skal gjennomføre en grundig og upartisk undersøkelse av forholdene, snakke med alle involverte parter, vurdere behovet for tiltak og iverksette egnede virkemidler for å stanse mobbingen. Tiltakene kan omfatte alt fra samtaler og megling til organisatoriske endringer, advarsler og i ytterste konsekvens oppsigelse av den som mobber.
Dine rettigheter som arbeidstaker
Som arbeidstaker har du en rekke rettigheter dersom du blir utsatt for mobbing. For det første har du rett til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, fritt for trakassering og utilbørlig opptreden. For det andre har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen uten å bli utsatt for gjengjeldelse. Varslervernet er forankret i arbeidsmiljøloven kapittel 2A og gir deg et sterkt vern mot negative konsekvenser av varslingen.
Du har også rett til å medvirke til utformingen av ditt eget arbeidsmiljø og til å bli hørt i saker som angår din arbeidssituasjon. Verneombudet og arbeidsmiljøutvalget er viktige ressurser som kan bistå deg i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet. Dersom arbeidsgiveren ikke tar tilstrekkelige grep, kan du kontakte Arbeidstilsynet for å be om tilsyn og pålegg.
Dersom mobbingen har ført til helseskade, kan du ha krav på erstatning fra arbeidsgiveren. Erstatningskravet kan omfatte erstatning for økonomisk tap som tapt arbeidsinntekt og utgifter til behandling, menerstatning for varig medisinsk invaliditet, og oppreisningserstatning for den tort og smerte mobbingen har påført deg. I tillegg kan forholdet etter omstendighetene godkjennes som yrkessykdom av NAV.
- Rett til fullt forsvarlig arbeidsmiljø
- Vern mot gjengjeldelse ved varsling
- Rett til bistand fra verneombud og tillitsvalgt
- Mulighet for erstatning ved helseskade
- Rett til å kontakte Arbeidstilsynet
Slik dokumenterer du mobbingen
Dokumentasjon er helt avgjørende dersom du ønsker å få stoppet mobbingen og eventuelt fremme rettslige krav. Begynn med å føre en detaljert logg over alle episoder der du opplever mobbing. Notér dato, klokkeslett, sted, hva som skjedde, hvem som var involvert og hvem som eventuelt var vitner. Denne loggen bør føres fortløpende og så nær hendelsene som mulig.
Ta vare på all skriftlig kommunikasjon som kan dokumentere mobbingen, inkludert e-poster, tekstmeldinger, chatmeldinger og skriftlige tilbakemeldinger. Dersom mobbingen skjer muntlig, kan du vurdere å følge opp med en e-post der du refererer til det som ble sagt, for eksempel med formuleringen: Jeg viser til samtalen vår i dag der du sa at... På den måten skaper du skriftlig dokumentasjon på hendelser som ellers ville stått ord mot ord.
Dersom mobbingen har påvirket helsen din, bør du oppsøke lege og sørge for at plagene og sammenhengen med arbeidssituasjonen blir dokumentert i din medisinske journal. En grundig legeerklæring kan være avgjørende bevis dersom du senere fremmer erstatningskrav eller søker om godkjenning av yrkessykdom hos NAV.
Varsling og klage – steg for steg
Dersom du blir utsatt for mobbing, bør du først forsøke å ta opp forholdet med nærmeste leder, forutsatt at lederen ikke er den som mobber. Gi en saklig og konkret beskrivelse av hva du opplever, og be om at det iverksettes tiltak. Dersom lederen din er involvert i mobbingen, bør du henvende deg til lederens overordnede, HR-avdelingen eller verneombudet.
Dersom interne henvendelser ikke fører frem, kan du levere et formelt varsel etter arbeidsmiljøloven § 2A-1. Varselet bør være skriftlig og inneholde en konkret beskrivelse av de forholdene du varsler om. Arbeidsgiveren er etter loven forpliktet til å motta, undersøke og følge opp varselet innen rimelig tid, og du har krav på tilbakemelding om utfallet av undersøkelsen.
Dersom arbeidsgiveren ikke håndterer varselet på en tilfredsstillende måte, kan du kontakte Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan gjennomføre tilsyn, gi veiledning og pålegg, og i alvorlige tilfeller ilegge tvangsmulkt eller stanse virksomheten. Du kan også kontakte Diskrimineringsnemnda dersom mobbingen har karakter av diskriminering eller seksuell trakassering.
Mobbing kan i alvorlige tilfeller gi grunnlag for oppreisningserstatning – les mer om vilkårene og beløpene i vår separate artikkel.
Erstatning og oppreisning ved mobbing
Dersom mobbingen har påført deg økonomisk tap eller helseskade, kan du ha krav på erstatning fra arbeidsgiveren. Arbeidsgiverens erstatningsansvar kan bygge på flere grunnlag, herunder arbeidsgiveransvaret etter skadeserstatningsloven § 2-1, det ulovfestede arbeidsgiveransvaret, og ansvar for brudd på arbeidsmiljøloven.
De vanligste erstatningspostene ved mobbing er erstatning for tapt arbeidsinntekt, erstatning for merutgifter til behandling og rehabilitering, menerstatning for varig medisinsk invaliditet, og oppreisningserstatning for tort og smerte. For at erstatningskravet skal føre frem, må du kunne dokumentere årsakssammenhengen mellom mobbingen og skaden, og det økonomiske tapets størrelse.
Det er viktig å være oppmerksom på at du også kan ha rettigheter overfor NAV dersom mobbingen har ført til arbeidsuførhet. Psykiske helseplager som følge av mobbing på arbeidsplassen kan i visse tilfeller godkjennes som yrkessykdom, noe som gir rett til gunstigere beregning av ytelser. En advokat med spesialkompetanse innen arbeidsrett kan bistå deg med å vurdere alle relevante kravsmuligheter.
Forebygging av mobbing – arbeidsgivers verktøykasse
Forebygging er det viktigste virkemiddelet mot mobbing på arbeidsplassen. Arbeidsgiveren bør utarbeide klare retningslinjer og rutiner for håndtering av mobbing og trakassering, og sørge for at disse er godt kjent blant alle ansatte. Regelmessige medarbeidersamtaler, arbeidsmiljøundersøkelser og et åpent kommunikasjonsklima er viktige forebyggende tiltak.
Opplæring av ledere i konflikthåndtering og arbeidsmiljøarbeid er særlig viktig, da ledere både kan være en del av problemet og en del av løsningen. God ledelse som fremmer respekt, inkludering og åpen dialog kan forebygge konflikter og mobbing. Arbeidsgiveren bør også sørge for at det finnes trygge kanaler for å melde fra om uønsket atferd.
Arbeidsgivere som trenger veiledning om regler for barnebidrag i forbindelse med ansattes permisjonssøknader, kan lese vår artikkel om barnebidrag for mer informasjon.
Ofte stilte spørsmål om mobbing på arbeidsplassen
Kan jeg bli sagt opp fordi jeg varsler om mobbing?
Nei, arbeidsmiljøloven gir et sterkt vern mot gjengjeldelse ved varsling. Dersom du blir utsatt for gjengjeldelse, som oppsigelse, degradering eller andre negative konsekvenser, kan du kreve erstatning og oppreisning fra arbeidsgiveren. Bevisbyrden for at gjengjeldelsen ikke skyldes varslingen, ligger hos arbeidsgiveren.
Hva gjør jeg hvis det er sjefen min som mobber?
Dersom nærmeste leder er den som mobber deg, bør du henvende deg til lederens overordnede, HR-avdelingen, verneombudet eller tillitsvalgt. Du kan også levere et formelt varsel etter arbeidsmiljølovens varslingsregler. I alvorlige tilfeller kan du kontakte Arbeidstilsynet direkte for råd og veiledning.
Hvor lenge må mobbingen pågå før den er ulovlig?
Det finnes ingen fast tidsgrense. Vurderingen er konkret, og selv relativt korte perioder med systematisk trakassering kan utgjøre brudd på arbeidsmiljøloven. Enkelthendelser av tilstrekkelig alvorlig karakter kan også rammes av lovens forbud mot trakassering og utilbørlig opptreden. Det avgjørende er handlingenes art, intensitet og virkning.
Kan mobbing fra kolleger gi grunnlag for erstatning fra arbeidsgiveren?
Ja, arbeidsgiveren kan holdes erstatningsansvarlig for mobbing utført av kolleger dersom arbeidsgiveren ikke har oppfylt sin plikt til å forebygge og stanse mobbingen. Arbeidsgiveransvaret innebærer at arbeidsgiveren svarer for sine ansattes handlinger, og manglende oppfølging av kjent mobbing kan i seg selv utgjøre et selvstendig ansvarsgrunnlag.
Trenger du advokathjelp? Bruk Advokattipset for å finne riktig advokat raskt og enkelt.
